Fordypningsemne

Nå er tiden inne for å begynne på et fordypningsemne i Norsk.
I læreplanen står det:
"Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne"

Jeg har valgt å fordype meg i tegneserier. Tegneserier finnes over alt. På internett, i aviser og i egne blader. Det finnes tegneserier for både barn og voksne. At noen klarer å tegne personer og dyr i en morsom eller interessant situasjon forundrer meg. Jeg tror dette kan bli både gøy å interessant å fordype seg i, derfor valgte jeg tegneserier.

Talemål

I Norge finner vi veldig mange forskjellige dialekter, eller talemål. Jeg kommer fra Vestlandet, nærme Bergen. Talemålet mitt har visse likheter med den Bergenske dialekten, som skarre-r og ingen tjukk L. Likevel skiller talemålet mitt seg ganske mye fra talemålet til en bergenser. Når jeg snakker bruker jeg ord som «eg», «ikkje», «gjera», «ei jenta» og «den jento».  Der jeg bor snakker de fleste som jeg gjør, selv om den bergenske dialekten har spredd seg utover i distriktene. Jeg går på en skole som ligger en time nærmere Bergen enn der jeg bor. Her har de fleste et bergensk talemål.

Noen ganger merker jeg at jeg legger om talemålet mitt litt, alt etter hvem jeg snakker med. Snakker jeg med medelever fra skolen min, bruker jeg noen av ordene de gjør. Snakker jeg med mamma og pappa, snakker jeg mer «Stril». Det er merkelig hvordan jeg noen ganger ikke engang merker at jeg legger om talemålet mitt.

Adaptasjon

Adaptasjon kommer av det latinske ordet adaptare, som betyr å tilpasse.  Adaptasjon fra litterære tekster til film er så vanlig at rundt en tredjedel av alle filmer bygger på en bok. Mest vanlig har det vært å bruke en roman som utgangspunkt for filmmanus. En grunn til dette kan være at romanen allerede har blitt en stor hit, derfor er sjansen stor for at filmen også blir en hit. "Harry Potter" ble en stor suksess da bøkene kom i butikken. Og en like stor hit som film.

Romaner jeg har lest som har blitt adaptert til film har ofte vært bedre enn filmen. Det positive med film er at man kan manipulere bilder til å se veldig ekte ut. Det blir en slags kunstform nesten. Bøker kan likevel fortelle deg mer enn en film, mener jeg. I noen bøker beskrives situasjonen helt ned til lukt og stemning. Ofte får man også vite hva de forskjellige personene i boken tenker og føler.

Filmen "Tatt av kvinnen" er bygd på en roman av Erlend Loe. Denne filmen har vi sett i norsktimen. Jeg tror filmen prøver å formidle forholdet mellom mann og kvinne, samtidig som den viser oss hvordan hovedpersonen til slutt må ta styringen i sitt eget liv og finne ut av hva han selv ønsker av det. I denne filmen brukes mye voice-over, som fungerer som en fortellerstemme. Bruken av dette gir en sterk følelse av at hovedpersonen forteller oss om livet sitt, samtidig som det blir illustrert med scener. Jeg syntes at filmen var ganske god og til tider morsom i og med at de overdrev en del. Filmen er absolutt verdt å se.


Her kan du se traileren til "Tatt av kvinnen".

Sidemål

Kunnskapsdepartementet la tirsdag 24.1. fram til høring et forslag om å endre norskfaget. Forslaget som er utarbeidet av Udir innebærer blant annet at det bare skal være en skriftlig karakter i norsk. Det betyr altså at det blir slutt på egen karakter i sidemål, og at den skriftlige karakteren skal omfatte ferdigheter både i nynorsk og bokmål.

Dette forslaget virker på mange kun som et påskudd for å gjøre mindre. Det virker ikke som politikerne har troen på at elevene klarer å lære seg både nynorsk og bokmål like godt, og derfor gjør de oss heller en stor bjørnetjeneste ved å si at vi skal slippe å vurderes i hver skriftnorm. Å lære seg begge skriftnormene er ikke uoppnåelig, alt som trengs er at en er innstilt på å gjøre sitt beste og faktisk arbeide for det. En må jobbe for å klare målene sine, det må man gjøre i alle fagene på skolen og i alle andre oppgaver i livet.

En veldig liten andel av norske elever velger nynorsk som sitt hovedmål, og mange mener at denne endringen i norskfaget vil svekke opplæringen i nynorsk. «Vi vet at karakterer er undervisnings- og læringsstyrende for elevers prioritering av arbeidet. Derfor må vi ha en egen karakter i sidemål både i ungdomsskolen og den videregående studieforberedningen», sier Håvard B. Øvregård til NRK. Jeg er enig i det Øvregård sier, om en ikke er motivert til å lære seg skriftnormen vil en prioritere det bort, og slik kan nynorsken svekkes.

Underholdningsprogrammet nytt på nytt spøker også om det nye forslaget som utarbeides. Blant annet spøker de om at det er mye som er lettere enn å lære seg nynorsk, så hvorfor ikke heller ta det inn i skolen. Her kan du se klippet av sendingen.

Dette halvåret skal jeg skrive innleggene mine på sidemålet mitt, som er bokmål. Jeg har alltid hatt nynorsk som mitt hovedmål, så det falt naturlig å velge dette når vi fikk velge eget hovedmål. Jeg tror ikke jeg tenkte så mye over valget, men jeg husker at foreldrene mine ville at jeg skulle velge nynorsk, selv om de begge skriver bokmål.

Selv mener jeg at jeg behersker begge målformene like godt, og at jeg fint klarer å uttrykke meg på både bokmål og nynorsk. Det er ikke så mye som skal til for å beherske begge målformene. Vi får ofte muligheten til å øve oss på å skrive både nynorsk og bokmål fordi vi må gjennom vurderinger av begge målformene.