Litteratur etter 1980

I det siste har vi sett på litteratur fra tiden etter 1980. Vi har lest romanen Kjærlighet av Hanne Ørstavik (1997) og sett på korte utdrag av andre tekster. En av disse tekstene var et utdrag av romanen Coka Hola Company av Abo Rasul (alias Matias Faldbakken) (2001). Denne romanen handler om en misantropisk mann, altså en menneskefiendtlig mann, som kaller seg selv Simpel. Han driver et pornofilmselskap for å finansiere det han kaller aksjoner mot det han hater. Han hater alt fra folk på trikken og junkies til familieliv, media, kultur og pedagoger.

I utdraget befinner Simpel seg i et TV-studio for et talk show der han blir intervjuet av programleder Peter Nilsen om sitt «prosjekt», som går ut på å aksjonere mot det meste mennesker gjør. Simpel sitter for øyeblikket i varetekt siktet for et voldsovergrep, der han tatoverte fascinasjon på magen til en kulturarbeider som han hadde dopet ned. Dette var en del av hans misantropiske aksjoner. Simpel fremstilles som en veldig sint og misfornøyd person, som hater alt og alle. Samtidig støtter publikumet i salen Simpels utspill, til Simpels store misnøye. Han blir mer og mer forbanna over jubelen han får av publikum. Det er tydelig at Simpel prøver å provosere, men mislykkes.

Jeg tror temaet handler om at ingenting provoserer lenger. Simpel sitt prosjekt burde være ganske provoserende, men både publikumet og programlederen virker utrolig støttende til det. Det er tydelig at han vil sjokkere eller provosere folk, og når han mislykkes med dette blir han rimelig forbanna. Språkbruken hans virker også som et verktøy for å provosere, men publikum bare jubler enda mer når han prater.

Utdraget av romanen representerer litterære tendenser fra skittenrealismen, som ofte tar opp den triste hverdagen til desillusjonerte tapere som kun er omringet av kvalme og ubehag. Menneskene er sære og kommuniserer svært dårlig med hverandre. Det finnes ingen tabuer, verken språklige eller tematisk. Utdraget passer perfekt til beskrivelsen av skittenrealisme.

Abo Rasul er forfatter av enda en roman om misantropi, Macht und Rebel (2002). Begge romanene er beskrevet som rå og overdrevet ekle. Om jeg skal dømme fra utdraget jeg har lest, vil jeg si at det som karakteriserer tekstene hans er negativ overdrivelse og et hverdagslig språk. Jeg likte utdraget ganske godt når jeg fikk tenkt meg om. Det var ikke som noen andre tekster jeg har lest tidligere. Utdraget fikk meg til å le og føle avsky på en og samme tid.